Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!» Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham. Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, så svetten falt som bloddråper ned på jorden. Luk 22.42-44

Det er en dramatisk hendelse vi får innblikk i her. Jesus befinner seg i Getsemane hagen alene i bønn mens hans venner sover. Han som tidligere har drevet ut onde ånder, stilt stormer, helbredet syke og vekket opp mennesker fra døden, ligger nå på kne og ber fordi han er redd. Mennesket Jesus, Guds sønn, som selv er Gud. Han som skapte verden og som holder den opp ved sitt ord, er fylt av angst. Om ikke lenge skal han møte Gud med våre synder.

Vi kjenner til hvordan Jesus ble plaget, slått og hengt på et kors, men hvordan Gud handlet i dommen og hva som skjedde da, er skjult for oss. Jesus visste hva han ville møte, og det gjorde ham redd. Han som var ett med faderen, og som alltid har vært det, skulle nå bli forlatt. Han som var selve Livet og menneskenes Lys, skulle nå møte døden og mørket. Han skulle bringe all verdens synd og ondskap framfor en fullkommen, hellig og rettferdig Gud. Ikke bare skulle han bringe det fram, men han skulle attpåtil ta på seg skylden for det.

Hvorfor gjorde Jesus dette? Et vers i hebreerne 12. gir oss et hint. Her sies det «..For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen,…»

Han hadde oss i tankene da han gjennomgikk dette. Dette viser en ufattelig kjærlighet som vi bare kan se og forstå bruddstykker av!

Påskens budskap er derfor et befriende budskap. Jesus som var uten synd, tok på seg min synd og gjorde opp for meg. Dette får jeg sette min lit til, og det gir en fred som denne verden ikke kan gi.

Øyvind Sund