Som småbarnsmor i en annerledes hverdag, er jeg så heldig at jeg har mulighet til å se det positive i situasjonen. Selv om sjonglering mellom mange gjøremål kan være utfordrende, ser jeg også mye positivt. Familien får gjort mye sammen som vi ellers ikke får prioritert. Endelig får vi blant annet prioritert søndagsskole hjemme. «Den viktigste trosopplæringen skjer i hjemmet» sies det. Her føler jeg sjelden at jeg strekker til. Jeg velger å se på denne ekstra tiden sammen med barna som en gave. Det klarer jeg kanskje ikke hele tiden, likevel har vi nå mulighet til å vise troslivet vårt, og lære bort trosliv. Mulighetene her er mange- for det er det som er «gaven»: Muligheten vi nå har.   

Selv om dagene kan være krevende, kan vi prøve å gjøre det beste ut av situasjonen. Jesus er alltid med oss uansett hvilken situasjon vi står i. Han gir liv, utruster og bærer oss. Det at søndagsskole og fritidsaktiviteter nå er stengt trenger ikke å hindre barna å få høre om Jesus. «Da sa Jesus: «La de små barna være, og hindre dem ikke i å komme til meg! For himmelriket tilhører slike som dem.» Matt.19.14. Nå må vi mer enn før ta ansvar for å fylle oss med Guds Ord.  Alle som tror på Jesus er Guds barn, og vi voksne trenger Han like mye som barna.

«For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» Romerne 8,38-39.

Margrete